“Kåre” på bytur

Norges uskrevne lover_gull_STOR

Har du noen gang møtt den ene personen som ikke kan alle de “uskrevne reglene”? De reglene som ikke er skrevet ned i noen lov, men som de aller fleste i samfunnet kan kun på grunn av høflighet. Nå skal vi ta en liten tur med “Kåre”, en helt vanlig mann i 75 åra som skal en tur til Oslo.

Kåre bestemmer seg for å ta bussen til Oslo. Dette er en helt vanlig buss akkurat som alle andre busser i landet. Han går på og ser etter en sitteplass, men det er ingen. Kåre bestemmer seg for å benytte seg av den uskrevne regelen “la eldre komme først” og steller seg håpefullt ved setet til en ung mann. Her blir han stående en stud uten at den unge mannen legger merke til at han er der. Dette var jo rart, tenker Kåre. Han bestemmer seg for å kremte litt for å se om det hjelper. Det gjør det ikke. Ungdommen i dag har helt glemt manerer, sier Kåre i sitt stille sinn. Han blir derfor tvunget til å ta en ståplass fra Drammen til Oslo.

Da bussen ankommer Oslo bussterminal går han ut av bussen med et rolig sinn. Han går mot rulletrappa inne på terminalen og ser på klokka. Å nei, tenker han. Jeg kommer til å komme for sent. Han steller seg derfor på venstre side i håp om å kunne benytte seg av den andre uskrevne reglen “Stå på høre side om du ikke har det travelt, for å slippe folk frem”. Han begynner å gå fort opp trappen for å prøve å spare tid, men halvveis opp så står det en gruppe med ungdoms jenter som ler og ser ned på sine smartphones. Enda flere uvitende ungdommer, tenker Kåre og blir litt irritert der han står. Han forsøker å kremte, snakke og presse , men jentene rikker seg ikke. Ja ja, tenker han når rulletrappen er på toppen. Han går ut av terminalen og fortsetter mot sitt mål.

Kåre kommer til cafeen hvor han hadde avtalt møte med datteren Camilla som bor i Trondheim. De setter seg ned og bestiller hver sin kaffe og snakker om hva som har skjedd i det siste. Akkurat i det kaffen kommer og de er godt ute i samtalen kommer en advokat inn på cafeen. Han har handsfree på øret og  snakker høylytt med en kollega i telefonen. Kåre blir distrahert av dette og titter forsiktig bort på mannen. Han tenker for tredje gang denne dagen at den uskrevne reglen “snakk lavt i telefonen i offentlighet”. Hva feiler den norske befolkningen, undres Kåre. Har til og med de voksne og lærde blitt ignorante for de uskrevne reglene? Kåre prøver å ikke bli distrahert av mannen resten av tiden med datteren.

Da cafe besøket er over så må Kåre en tur på do og han kjapper seg inn på en offentlig do på Karl Johan. Her var det som på alle andre vanlige offentlige doer og han går inn på et av avlukkene. Her blir han sjokkert. For fjerde gang og forhåpentligvis siste gang denne dagen kom han til å tenke på de uskrevne reglene. Spesielt regelen “alltid dra ned etter deg og lukk dolokket”. Nå ble han virkelig redd. Dette må jeg prøve å gjøre noe med, tenker han fortvilet. Da han er ferdig skynder han seg hjem.

Han setter seg ned for å skrive en tekst om dagens opplevelser. Han skriver om alle de uskrevne reglene som alle egentlig burde kunne, men som han nå har innsett at alt for få er klar over. Han skriver å han skriver og dagen etter er teksten ferdig. Han publiserer den på www.EUSA.no og håper en stille bønn om at det vil gjør folk mer oppmerksomme på de uskrevne reglene.

 

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service