Forventningene i samfunnet tar liv

306018-8-1259213100604

Blant ungdommer i dagens samfunn stilles det alltid krav. Foreldre, venner, skole og sosiale medier er bare noen av dem som alltid har forventninger. Du skal oppføre deg som alle andre, ha like interesser og gjerne ha et visst utseende. Oppfyller du ikke kravene, faller du fort utenfor og blir misslikt. Hvordan skal  man da få være seg selv?

Man klager på hverandre, sprer rykter og mobber. Dagens ungdom snakker helt uten filter og tar ikke hensyn til hverandre. Vi åpner ikke opp for at andre er annerledes, både med tanke på personlighet og utseende. Mange av kravene er uoppnåelige. Har presset kommet etter hvert som verden har utviklet seg eller har det alltid vært sånn?

Vi vokser opp i et miljø hvor alle skal være like. Krav stilles fra alle i samfunnet, både kjente og ukjente. Klærne dine skal helst ikke være like som andres, men de skal heller ikke skille seg for mye ut. Håret ditt skal være stylet fint, men samtidig naturlig. Kravene er ikke lenger å ha en bra personlighet, men man skal ha råd til hva det forventes av deg å ha.

Forventningene skaper forskjeller i samfunnet. Forskjellene i samfunnet fører også til mobbing. Mobbing tar liv, og setter spor i mobbeofrene for resten av livet. Kravene kan ikke for alltid være som dette. Kommer ikke forventningene bare til å bli større etter hvert som samfunnet utvikler seg, hvis vi skal fortsette som i dag?

Men hva skal egentlig til for at vi skal slutte å stille så høye krav til hverandre? Hva skal til for at vi skal godta hverandre sånn som de er? Er det riktig at det ikke blir tatt på alvor før noen tar sitt eget liv på grunn av forventningene i samfunnet? Skal folk trenge å dele sine psykiske lidelser på nettaviser for at folk skal bry seg om det?

Vi må begynne å ta dette på alvor, og la hverandre være som de er. Alle er bra nok og verdt like mye!

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service