Hvordan blir været om 20-30 år ?

abdi

Fattige land er mest sårbare for klimaendringer. De er mest utsatt for klimaendringenes negative virkninger, og har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Den langsiktige trenden med økte utslipp av klimagasser vil fortsette dersom ikke kraftige tiltak iverksettes.

 

Ekstremvær

Vi får stadig nyheter om ekstremvær som hetebølger, kraftige stormer, flom, tørke og andre “unormale” værfenomener. Enkelte hendelser har trolig sammenheng med klimaendringene.

Mer ekstremvær de siste hundre årene

Basert på observasjoner de siste 50 årene finner FNs klimapanel dfet svært sannsynlig at det globalt har vært en samxlet oppgang i antall varme dager og netter. Samtidig har det vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter.

FNs klimapanel regner det som sannsynlig at varmebølger er blitt mer vanlige og at episoder med ekstreme nedbørsmengder og flom har økt i de fleste områder siden 1975.

Fra 1900 til 2005 økte nedbøren (regn, sludd og snø) betydelig i deler  av Amerika, Nord-Europa og Nord- og Sentral-Asia. Samtidig var det mindre nedbør i deler av Afrika og middelhavsområdet, i det sørlige Afrika og i deler av Sør-Asia.

De områdene som har blitt utsatt for tørke, har sannsynligvis blitt større siden 1970-årene.

 

Snø, is og permafrost

Hva vet vi?

 

Havisen i Arktis

Satellittdata viser at det blir mindre og mindre is i Arktis. Utbredelsen av havisen har minket med mellom 3,5 og 4,1 prosent per tiår i perioden 1979 til 2012. Reduksjonen i isutbredelsen skjer raskere enn før, og raskest i sommer- og høstmånedene. Havis som har overlevd minst én sommer har minket med 9,4–13,6 prosent per tiår mellom 1979 og 2012. I enkelte områder i Arktis gjør disse endringene at perioden med isfrie forhold er økt med opptil to måneder.

Alt tyder på at tykkelsen på vinterisen i Polhavet har blitt redusert med 1,3–2,3 meter i gjennomsnitt i perioden 1980-2008.

 

Intervju med Lærer: Ove 

Spm 1: De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis. Situasjonen for havisen er dramatisk, med stadig nye rekorder for minste isutbredelse og et mulig isfritt polhav innen 20-30 år. Mange dyr er avhengige av isen for å overleve. Så spørsmålet er hva skjer med dyrene?

Ove : Fuglene dør ut pga klimaet. Isen smelter og da har ikke Isbjørnen et sted å bo. Det samma skjer med pingvinene og det ser veldig ille ut for dyrene.

Spm 2: Utslippene av klimagasser i Norge har økt med nesten 5 prosent siden 1990. Ifølge klimameldingen vil utslippene forsette å øke fram mot 2020. har  du noen forslag til å stoppe dette ?

Ove: Det første er at vi burde forby  fabrikkgasser. På den måten stopper vi drivhuseffekten.

Spm 3 :   Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord-Norge og minst på vestlandet. Spesielt vinterene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet. Intens nedbør ventes å forekomme oftere. Hvordan får det deg til å føle når du vet dette kommer til å se med barnabarna dine eller den neste generasjon?

Ove:  Det høres veldig trist ut og det ser veldig mørkt ut for dem nå vis vi forsetter sånn som nå. De vil ha en helt egen sesong fordi vinteren blir kaldere og sommern blir kaldere.

Spm 4: Når vi vet alt dette hvorfor gjør ingen noe med det? Og hvorfor har vi ikke vellykket ennå.

Ove:  Politikkere tør ikke og de er late . De er mer opptatt av pengene og handlene med andre land istedet for å bry seg om klima vårt. Og folket tør ikke å gå imot disse folka.

Det er ingen tvil om at klima er det viktigste tinget i livet vårt, men alikevell gjør ingen noe med det? Er det fordi vi hører på de late politikkerne eller fordi vi ikke har nok kunnskap om dette? Det kan du lure på.

 

Skrevet av Liban og Nofel

 

 

 

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service