Intervju med Norges nye Kunnskapminister

IMG_1169

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Vi var utrolig heldige som fikk svar fra selveste Kunnskapminister, Torbjørn Røe Isaksen, på en av to valgfag dager. Vi sendte en epost til statsråden og han svarte bare et par timer etter med et kort og hyggelig svar: “Det var hyggelig. Dette må vi prøve å få til”. Intervjuet begynte med et godt håndtrykk og munterhet og dette fulgte hele veien gjennom.

Vi var en spent gjeng på tre som ankom Oslo Sentralbanestasjon kl.13.53. Da gikk vi til kirkegata, hvor kunnskapsdepartementet ligger. Vi gikk inn i kunnskapsdepartementet. Det er faktisk en opplevelse i seg selv. Der fikk vi egne kort etter de hadde sjekket legitimasjon. Vi ble fulgt opp av en kontrollert sekretær (Isaksen sin) til kontoret til kunnskapsministeren, Thorbjørn Røe Isaksen. Vi møtte en rolig og glad Isaksen. Han spurte hvor vi kom fra o.l, så spurte vi han om og han svarte følgende:

Temaet vi spurte Isaksen på var om PISA- undersøkelsen, hva han synes om skolen nå og for ca.30 år siden og etterutdanning for lærere.

 

PISA-undersøkelsen

Vi spurte først om hva PISA-undersøkelsen er og hvorfor den har vært så mye i media. PISA-undersøkelsen er en stor internasjonal undersøkelse som sammenligner 15 åringer fra Norge med 15 åringer i 65 andre land i verden. Undersøkelsen omfatter fagene: Matte, Naturfag og Lesing. Grunnen til at denne undersøkelsen har vært så populær i media i det siste er fordi at Norge har gått ned i gjennomsnittet på Matte, men litt opp i Lesing.  Selve undersøkelsen er bra fordi man spør jo elevene i en sånn undersøkelse. Det er mindre bråk og uro i skolen, og flere kommer nærmere lærerne sine, noe som er veldig bra. Men en ting som ikke er så bra, er at hele 22% av norske ungdommer ligger enten under eller på den kritiske linja. Dette betyr at de ligger under et punkt hvor man må ligge for å komme videre i skolen.  Men i lesing så går vi litt fram, noe som er bra. Men for å komme bedre under PISA-undersøkelsen i matte, så er nok det største problemet lærerne.  De må være topputdannede og motiverte, men de må også få muligheten til å få faglig påfyll. Torbjørn Røe Isaksen mener ikke at PISA-undersøkelesen er like viktig å gjøre det bra i, som OL, VM og lignende; det er ikke like viktig å gjøre det best. Det som heller er mer viktig enn å gjøre det bra, er å kunne kartlegge hvor elevene ligger i forhold til det de skal lære. PISA-undersøkelesen viser jo at mange norske elever ikke får med seg det de skal lære, noe som kan gi dem flere problemer senere i livet. Det er ikke noe mål for Norge å plassere seg så høyt som mulig, målet er å gi elevene det grunnlaget de trenger for å greie seg ut i livet, men PISA-undersøkelesen viser at dette er noe vi sliter med. Noen av grunnene til at elevene ikke får med seg dette, kan være måten norsk pensum er satt opp på eller at norske elever gir opp for fort, selv om de vet at de fagene de driver med er viktig.

Kunnskapministeren svarer fornuftig på alle spørsmålene Foto: Brage

Kunnskapministeren svarer fornuftig på alle spørsmålene Foto: Brage

Høyre og Frp gikk til valg for bedre lærere

Først å fremst så vil kunnskapministeren kunne gi lærerne rett til påfyll av kunnskap ved å etterutdanne lærere. En annen ting kan være å sende flere lærere på to ukers kurs i de forskjellige fagene med jevne mellomrom, og rekruttere flere gode og flinke lærere.

Da kunnskapministeren selv gikk på ungdomsskolen

Torbjørn Røe Isaksen Likte seg bra på ungdomsskolen og syntes det var fint. Han gikk på en middels stor skole i Porsgrunn med ca. 200-300 elever.  Han mener også at ungdomsskolen er ganske spesielt siden man er ferdig med barneskolen og mellomskolen, og man skal snart på videregående skole der man får velge hvilke fag man kan utdype seg i. Så man vet jo at ungdomsskolen er som regel de skoleårene man blir litt lei av skolen, derfor er det veldig viktig at man motiverer elevene med litt morsommere timer på ungdomstrinnet for å hindre dette. Han mener at barneskolen og ungdomsskolen ikke kan sammenlignes, men begge er like viktige. Barneskolen gir grunnlaget for ungdomsskolen, og ungdomsskolen gir grunnlaget for hele livet. I dagens ungdomsskole mener kunnskapministeren at undervisninga er mer kreativ og spennende enn da han gikk på ungdomsskolen.  Også at skolene har flere tilbud om forskjellige måter å lære på og mer variasjon mellom skolene. Torbjørn Røe Isaksen vil gjerne ha mer praktisk undervisning, men man må ikke kutte ut teorien, for i noen fag så må man pugge for å lære ting.

Karakterpress i dagens skole

I dagens skole er det mye press på å få gode karakterer. Torbjørn Røe Isaksen sier at karaktersnittet på ungdomsskolen har mest å si på hvilken linje du har lyst på å gå på videregående, men karakterene sier jo mye om hvor godt man kan et fag. Han sier at folk som pleier å ansette folk er mest opptatt av fravær og orden og oppførsel. Karakterene er viktige, men det er veldig få som er veldig gode i alle fag, så man har veldig mange jobbmuligheter selv om du ikke er veldig god i alle fag.

Lagd av: Brage Gulla Dyrnes, Henrik Johannes Arnegård og Eirik Løes Sørby.

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service