Kåseri-Ungdomslivet

Som dere sikkert har lagt merke til, så er det nesten bare seriøse saker her i avisa. Så for å komme med noe nytt og som ikke er så seriøst, tenkte vi at det kanskje kunne hjelpe med et godt kåseri. Det handler om hvordan livet som ungdom er, skrevet som ironi (ikke alt). Håper dere nyter teksten;)

Ungdomslivet nå for tiden…

Har du noen gang hørt det uttrykket «ungdommer nå for tiden er så late?» Det har jeg i hvert fall ikke hørt. For morra mi klager ikke i det hele tatt på at jeg driver med mobilen hele tiden, eller som hun pleier å kalle den iPhone eller iPad, ja du skjønner moren min skjønner ikke forskjellen på dem. Alle er iPader for henne. Den kjeftinga gjelder for alle i huset. Muttern sier at ingen gidder å hjelpe henne på grunn av at vi driver med de dingsebumsene 24 sju. Det er ikke sant. Jeg og bruttern hjelper henne masse. Han pleier å kaste skittentøyet ned trappa fordi det er for langt å legge dem i vaskerommet, og jeg gjør leksene midt på natta. Det kaller jeg å hjelpe morra si, det.

Det gjør ikke no om fattern skal ta en voksenprat med en av oss kidza. Det er bare å lene seg tilbake i stolen og lytte. Ikke kjedelig. Du kommer liksom ikke til å drive med mobilen under bordet og bare late som om du følger med. Du får ikke problemer om du ikke bryr deg om rådene til dine parents, -så det er bare å drite i alt og gjøre hva du vil. Som det folka kaller det «Å chille out» eller «Chillern litt». Ansvar trenger du ikke å ta nå, det får du gjøre når du er gammel og grå, det vil si sånn ca. 30 år. Til da får det komme som det kommer. YOLO, eller hva?

Språkbruken vår har blitt så mye bedre takket være ungdomsskolen og videregående selvfølgelig. De eldre kan kanskje ha vansker med å forstå oss, som når vi sier for eksempel «Halla bror, wallah jeg lover deg å hente en pakke røk fra Sverige». Ikke at vi sier det så ofte da. Du kan vel si at det kan virke som en slags kode mellom tenåringer for gamlingene. Men walla, jeg lover deg at det prøver vi ikke å gjøre. Det er ikke vår feil at de som er kjerringer ikke forstår det elegante språket vårt. Eller som de kaller det «kebabnorsk». Hva i… Hvem var det egentlig som kom på det ordet? Han eller hun visste sikkert ikke hva forskjellen mellom språk og kebab var. Samma det…

En vennine av morra mi pleier å si «Heeei jenter!» når hun kommer hjem til oss. Jeg får helt lættis av det. Det høres sånn seriøst ikke bra når voksne skal herme etter oss «barna». Det er akkurat som om en gammel dame skal begynne å ha på seg korte skorts og en tunika som det står «I <3 NY» på og gå med høye hæler, eller pumps. Haha sier man bare til det. Eller hva om en gammel mann  kjører en råfin BMW sportsbil. Jeg skjønner at de vil nyte de siste årene sine, men de bør ikke somle bort tiden med å spille unge. De kan isteden nyte det med å reise rundt i verden eller gi eiendelene sine og alt annet som kan gå til arv til barnebarna sine. Så får vi cash rett nedi lomma.

Det kan hende at ungdommer på en måte er selvstendige, det vil si at de ikke gidder å preke så mye med de voksne og henger mest bare med hverandre. Men det samme gjør de eldre folka også. Selv om de kan prøve å ta en preik med oss yngre mennesker, så går det ikke alltid ned i boks. Det er ikke så rart når de er så kjedelige. Hvis morra mi møter på venninna si på senteret eller et annet sted så pleier dem bare å snakke om teite ting som «Hva skal du lage til middag i dag» eller «Hvordan går det med barna dine på skolen». Herregud så teit. Hvis jeg møter på en jeg kjenner, -så snakker jeg ikke om hva hun skal spise til middag eller om skolen osv. Da sier jeg for eks. «Hvordan gikk det på festen på fredag?» eller «Veit du at det er slutt mellom Charlotte og han dærre typen hennes fordi han var utro mot henne?». Forskjellen mellom oss og de eldre folka er at vi er mye kulere enn dem. Når de skal ha en såkalt «Party rock» så er det bare en drink ned på en kaffebar. LOL

Hva er vitsen da med å forstyrre de stakkars uskyldige små tassene når de driver med de i-tingene sine og skal se på serier som «Gossip Girl» eller «Home and away» eller bare «surfer» på nettet. Det er ikke deres feil at de ikke har noe bedre å gjøre. Og til dere gamlinger, ikke ta de alvorspratene for wallah jeg tror ikke de kommer til å funke. Vi er unge og må få lov til å leve litt før vi må jobbe og ta ansvar over hjemmet og barna. Tror at det er best hvis hver og en holder seg til sin egen aldersgruppe. Hushjelp får dere så lenge dere slutter å mase på oss. For mas fører bare til store diskusjoner, og som dere veit så vinner vi alltid over dere.  Bare så du veit det mamma, jeg og bruttern gjør så godt vi kan med å utføre de Auschwitz-reglene dine! Livet er ikke alltid rettferdig, men å få leve uforstyrret så lenge man er ung bør være-en selvfølge. Over og ut…

 

Skrevet av Iman og Eliza

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service