Leserinnlegg- Er det snart på tide at vi kutter ut lekser?

10. klasse har nå hatt skole skriving, her er et leserinnlegg skrevet av Marte Marie Mustorp i 10D.

I det siste har det vært mye snakk om en leksefri skole i det norske samfunnet. Både politikere, foresatte og elever har mange sterke meninger om dette temaet og debatter om en leksefri har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden, spesielt med tanke på kommunevalget som var nå i høst.

Selv er jeg bare 15 år, og jeg må være ærlig å si at jeg begynner å bli utslitt. Utslitt av alle leksene vi får som hoper seg opp i en haug, og som henger over meg store deler av dagen. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen, begynte jeg å kjenne presset jeg fikk fra foreldre og lærere. Ettersom jeg er ei jente som har ganske høye forventninger til meg selv og liker å prestere bra, tar jeg skolen svært alvorlig, og bruker mye av fritiden min på lekser og skole generelt. Jeg er klar over at dette er mitt valg, men kunne ikke skole ha lagt mer til rette for oss elever, slik at de til gjengjeld vil få elever som kanskje er mer livsglade og engasjerte mens de er på skolen? Jeg sier ikke at skolearbeidet er unødvendig, men noen gnager går det altfor langt. I tillegg har vi dette presset på oss. Presset om å være best i alt. Få toppkarakterer, trene, ha bra kropp, være populær og mye, mye mer. Dagens ungdom har altfor mye de skal leve opp til, og enkelte ungdommer har allerede begynt å bli mentalt utslitt i altfor tidlig alder. Er det sånn det skal være? Skal vi ungdom begynne å slite allerede nå?

Selvsagt ser jeg det poenget der enkelte mener at lekser er viktig, fordi det er med på å få en repetisjon av det man allerede har lært på skolen, men problemet med dette er at lærerne ikke alltid gir oss lekser på riktig måte. Jeg har flere ganger opplevd å få lekser som vi ikke har fått gjennomgått på skolen og som vi bare får fordi tiden ikke har strukket til, slik at vi har mulighet til å komme videre i kapitlet. Det at man gir lekser, der det ikke ligger noen mening bak, er kanskje en av grunnene til hvorfor det har vært så mye snakk om en leksefri skole. For er det riktig at vi elever som ønsker å gjøre det bra på skolen, må ta ansvar for egen læring, når det egentlig skulle vært en fagutdannet lærer som får betalt for å lære oss nytt pensum som er pålagt fra utdanningdirektoratet? Men dessverre er det slik at  dette har blitt en vane for enkelte elever, de de må lære seg pensumet på egenhånd, når læreren ikke har rukket å gå igjennom stoffet først.

Jeg er også enig i at det å ha lekser er viktig, fordi det er med på å skape gode arbeidsvaner, der du får et godt grunnlag for å jobbe jamt og trutt hele veien og du lærer å ta ansvar. Men på den andre siden så ser jeg også det at mange elever er slitne og lei etter en muligens lang og slitsom dag på skolebenken, der lærerne prøver å banke så mye kunnskap de kan inn i hodene på oss elever. Det frister naturlig nok ikke da å sitte enda en-to timer med lekser. Vi elever tror at skoledagen er over når vi kommer hjem, men på grunn av leksene fortsetter skoledagen også hjemme. Når vi er ferdige med leksene, er enkelte av oss såpass slitne at vi ikke orker å delta i sosiale sammenkomster eller fritidsaktiviteter. Lekser er da med på å hindre oss i å være sosiale fordi lekser tar mye av vår egen fritid. Mange har nok delte meninger om lekser faktisk tar fritiden vår eller om det bare er noe vi elever selv mener. Enkelte mener at vi elever har massevis av tid til å gjøre lekser, og det er jo i den forstand riktig, men hvordan kan mange av dagens foreldre da forvente at vi våde skal ha toppkarakterer eller i hvert fall at vi sjal gjøre så godt vi kan og i tillegg delta i fritidsaktiviteter opptil flere ganger i uka? Dagens foreldre har rett og slett alt for høye forventninger til barna sine. For hvordan tror dere foreldre at vi har tid til å rekke alt? Vi er bare ungdommer som i små steg har begynt å utforske “den store og farlige voksenverden”.

Og det er jo slik at ikke alle elever har like godt utdannede foreldre som kan hjelpe dem med leksene. En løsning som har kommet opp er så klart leksehjelp på skolen. Dette har mange skoler prøvd ut, men det kommer frem at de som virkelig trenger hjelp med leksene, ikke møter opp på slike skoletilbud. De vil heller ha fri. Dette mener jeg er et problem. En løsning på dette problemet kan jo akkurat være leksefri skole. Hvis leksene blir gjort i timene, er det lærere der. Og det betyr jo rett og slett hjelp.

Alle vet at man er forskjellige, og det innebærer at man også lærer forskjellig. Noen ved å lese teori fra ei bok, mens andre lærer ved å gjøre ting praktisk. Og som det naturlig nok er, finnes det elever som ikke lærer mye av lekser, fordi de heller liker å lære ting som er mer praktisk. Som for eksempel matte. Jeg mener da at hvis vi kunne ha kuttet ut lekser, og ha litt skoledager, så mener jeg lærerne kunne ha lagt læreplanen litt mer praktisk de siste 60-90 minuttene av skoledagen. På den måten vil alle lære noe, og det vil samtidig være morsomt. Jeg mener å fjerne lekser vil være som å fjerne et problem i hverdagen til dagens ungdom. Kanskje vil da enkelte elever finne tilbake motivasjonen til å gå på skole igjen neste dag. Lekser er veien til krangler og nederlag, akkurat som slåsskampene i en boksering. Hvis vi elever fikk lov til å gjøre leksene i skoletiden ved hjelp av lærerne, hadde det ikke vært så store forskjeller mellom oss.

Så derfor mener jeg at det kanskje er på tide å tenke nytt. Kanskje det er på tide å legge om det gamle skolesystemet og se hva resultatet blir da? Se om det faktisk kan hjelpe å kutte ut lekser og få en-to timer ekstra på skolen, slik at vi kan få gjort leksene på skolen og få hjelp av lærerne der.

Så kjære politikere og lærere. Jeg skjønner at lekser er viktig, men kanskje det er på tide å tenke nytt. Kanskje det er på tide å spørre elevene hva de mener er best og ikke bare ta avgjørelser som egentlig ikke angår dere?

Marte Marie Mustorp (15)

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service