#Paris – Fleip eller fakta?

Paris_Eiffel_Gif

Et Twitter fullt av støy og feilinformasjon. Et ubrukelig Facebook. Hva i all verden skal vi bruke sosiale medier til i en krise?

Når store og dramatiske nyhetshendelser oppstår, følger det gjerne et enormt informasjonsbehov. Journalister har innarbeidet gode rutiner for faktasjekking av opplysninger, men på sosiale medier sprer informasjon seg raskt og uten filter. Feilinformasjon får gjerne uhindret og massiv oppmerksomhet.

Det var mye korrekt og god informasjon på sosiale medier da det smalt i Paris den 13. november. Dessverre var det også mye feil.

Twitter var full av feilinformasjon. Facebook var ubrukelig til å få oversikt over siste nytt. Politiet oppfordret folk til ikke å dele informasjon om hva som foregikk, fordi terroristene fulgte med. Men folk hørte ikke etter. Og det skapte rykter.

Gamle bilder ble fremstilt som det var inne i Bataclan. Noen redigerte en av Veerender Jubbals selfier og påstod han var en av terroristene.eller

Sosiale medier er altså ikke til å stole på i kriser. Vi i EUSA anbefaler heller ikke å stole blint på sosiale medier i andre situasjoner heller. Det kan skape rykter, som igjen kan føre til mobbing.

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service