Den urettferdige matfordelingen i verden.

iuuu

Hvordan kan vi best mulig gjøre noe med den urettferdige matfordelingen i verden? Dette spørsmålet skal jeg svare på i denne teksten, for er det virkelig rettferdig sånn maten er fordelt i dag? Overhodet ikke. Jordkloden vår er på en måte delt i to. Delen som har det bra og delen som har det stikk motsatt, nemlig dårlig. Halve jorda nærmest bader i mat og sliter med overvekt, mens andre halve er glade hvis de får en neve ris om dagen og dør av sult. Denne problemstillingen skal jeg fokusere på, for både du og jeg kan være med på å gjøre en liten forskjell. Selvfølgelig kan vi ikke redde verden på 123, men hvis man ikke starter et sted kommer det heller aldri til å skje noe.

Hvorfor er det egentlig som det er?

Man skulle nesten tro at verden hadde altfor lite mat ettersom tusenvis av mennesker sulter og lider av feilernæring, men det har den altså ikke. «Sult er ikke knyttet til mangel på mat i verden men til skjev fordeling av kjøpekraft, til fattigdom og krig.» forteller kosmos9.

I bunn og grunn ligger alt på kornet. Mennesker får det meste av maten sin fra korn, hele tre femdeler. Kornet brukes derfor ofte som en målestokk på hvor mye mat verden har. De siste årene har det vært regnet ca. 300 kilo korn på hver av oss, 2000 millioner tonn til sammen. Dette sier ikke noe om hvor mange mennesker kornet metter, for det kommer helt an på hvordan vi fordeler og bruker det. I rike land som for eksempel Norge og USA brukes kornet nemlig også som kraftfor til dyr for at de skal gi oss både kjøtt, egg og melk. Og jo mer vi spiser av dette, jo mer korn går det til dyrene. Da blir det automatisk mindre korn til noen andre, og matfordelingen i verden blir utrolig urettferdig.

Selv om det teknisk sett ikke er forlite mat i verden, bruker noe av befolkningen som sakt mere enn andre. Dette må da tilrettelegges for det blir bare flere og flere mennesker her på jordkloden som skal ha mat. Da er det viktig at vi øker effektiviteten på matproduksjonen slik at flest mulig får det de har behov for og trenger.

Derfor har ekspertene i nyere tid begynt med genmodifisering for at planter skal bli mere motstandsdyktige mot insekts angrep og sykdommer. De setter da et gen fra en plante inn i en annen og gir den en ny egenskap. Dette er en god ide for å produsere mere mat raskere, altså mere effektiv og økt mat/jordproduksjon.

bxjcasd,

Hva kan vi gjøre?

Vanlige personer som du og jeg kan ikke gjøre de store synlige forskjellene på egenhånd. Mye av ansvaret ligger på de rike landene, politikerne og de store organisasjonene rundt om i verden som de fleste er ganske gjerrige og mest opptatt av seg selv og folket sitt.

De rike landene er vel de som kan gjøre mest. De kjøper og importerer massevis av korn fra utlandet så billig som mulig. Handel bør derfor ikke være et mål i seg selv, men et middel for å oppnå bedre levestandard. Norge og andre rike land bør da importere mindre matvarer fra de rike landene og heller mere fra de fattige slik at de også kan tjene penger. Jeg som ikke er en ekspert på dette vet ikke helt hvordan det fungerer, men en tanke har jeg. Hvis det for eksempel hadde fantes en rett alle landene hadde som sa at de hadde rett på en viss mengde korn til en viss pris ut ifra folketall og hva de hadde mulighet til å betale for det. Da hadde også de fattige landene hatt mulighet til å kjøpe inn korn og ha mat og tilby folket sitt. For det er i de landene sulten er verst.

Genmodifisering som jeg snakket litt om under forrige overskrift er også en god løsning. Hvis vi får til å produsere mere mat i fremtiden, vil også flere mennesker få. Og så lenge flere og flere land begynner å leve på kjøtt, egg og melk trengs dette veldig.

Den aller viktigste tingen er nok at naturen må bevares. Naturressursene våre er nemlig grunnlaget for produksjonen av all mat. Derfor må ikke disse ødelegges slik at de som lever i fremtiden også kan få mat på bordet. Tap av biologisk mangfold, overforbruk og forurensning er med på å skade naturen. En av de mest alvorlige utfordringene i dag er i tillegg klimaendringer. For å unngå at klimaendringene fører til mindre matproduksjon, må rike land forminske sine utslipp av klimagasser. Samtidig må verdens ledere gjøre noen tiltak for at fattige land og folk skal kunne tilpasse seg klimaendringene. Dette er døms jobb når det i hovedsak er de som ødelegger klimaet.

Landbruk er i de fleste land lavt prioritert. For å utrydde sulten i verden og øke matproduksjonen, må man satse mere på dette. Den industrielle matproduksjonen er nemlig ikke bra for miljøet, og flere miljøvennlige metoder må da tas i bruk som for ekslempel landbruk. Da må vi prioritere mer og bedre bistand til landbruket. Et problem for landbruksutvikling er nemlig at de får altfor lite bistand, og det handler da ikke bare om penger men minst like mye om kvalitet. For de fattigste landene er økt produksjon i primærnæringene (næringer som utnytter naturen til å fremstille råvarer) en forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Det er også et problem med lite land/dyrkemark, og da må landbruksreformer gjennomføres slik at jordløse bønder kan få tilgang på jord. Sammen med tilgang til vann, frø, lønn og utdanning er det et av de viktigste tiltakene for å utrydde sult i mange deler av verden.

hdkahdashda

Hva kan du gjøre?

Du som person kan også gjøre en liten forskjell. Selv om den ikke er så stor så kan du hjelpe noen. Hvis du for eksempel får et fadderbarn/familie gleder du noen og gjør noens hverdag litt lettere. Du er også med på å fylle opp noen tomme mager, og gjøre noens sult litt mindre. Hvis 100 personer gjør dette har vi allerede hjulpet 100 eller flere, og hvis hele Norge gjør det har vi kanskje hjulpet et helt land.

Vi kan også tenke på hvor mye mat vi kjøper. Vi som bor i de rike landene kaster nemlig altfor mye mat som kunne mettet noen andre. Hvis mange tenker over dette og ikke kjøper mere enn de trenger blir forbruket av mat mindre, og Norge slipper å importere så mye. Da blir det mere til noen andre.

 

Konklusjon

Verdens matfordeling er utrolig urettferdig, og halvparten av jorden lever en hverdag de pines igjennom pga. sult. Vi som lever i de rike landene er på en måte grunnen til dette, og det er vi som må gjøre noe med det.

Å ta vare på naturen er det viktigste vi kan gjøre. For uten naturressursene har vi ingen mat. Og ingen mat fører til sult. Og sult fører til død.

 

 

Kilder

Fagboken kosmos 9 (s.53-55)

Wikipedia (ordforklaringer)

http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/sult-og-matsikkerhet/hvordan-utrydde-sulten/

Bilder fra google under søkeordene «sult», «mat», «matavfall» og «sult i verden».

 

Laget av Sunniva Hafstad Johansen

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service