Konfirmert som 78-åring

Konfirmant

65 år etter at det meningen for Per Andreas Tuhus å konfirmere seg i Eidskog kirke i Hedmark, fikk han endelig oppfylt sitt største ønske.

Bedre sent enn aldri, er kanskje det man tenker på, når vi hører om Per Andreas Tuhus sitt ønske. For 78-åringen som er psykisk utviklingshemmet, har kirken i Hedmark, blitt hans tilholdssted gjennom hele livet. Selv om Per Andreas har vært på utallige mange gudstjenester opp gjennom årene, har han selv aldri valgt å konfirmeres.

Årsaken til at Per Andreas ikke valgte å bli konfirmert i 1950, da han egentlig skulle ha fått konfirmantundervisning i kirken, var på grunn av sine lesevansker og dette mener flere av hans nærmeste var den største grunnen til at han ikke valgte å bli konfirmert.

Da den store dagen endelig var kommet for tur, var Tuhus mer enn  forberedt. Til VG fortalte han at han viste alt han måtte lære seg, før prosesjonen.

Da Per Andreas gikk opp kirkegulvet lørdag, 1 mars, bærte han en spesial sydd bunads drakt under den hvite kjortelen. Men før alt dette skjedde, ville presten først og fremst beklage seg for at dette ikke hadde skjedde lenge før. Presten personlig hadde hele tiden trodd at alle var konfirmert, men ble satt ut da hun fikk vite dette.

Rundt 30 folk hadde samlet seg i kirken for å se at Per Andreas gjennomføre det han i en årrekke har hatt lyst til gjøre. Det var en svært høytidelig stemning i rommet da de to prestene la hendene på Per Andreas hode for å velsigne konfirmanten.  Da den vellykkede konfirmasjonen var i havn, ble 78-åringen senere feiret med kirkekaffe og kaker. Som gave fikk han blant annet drøssevis med blomster av nære og kjære. Og det best av alt, var nok to salmebøker med to personlige hilsener, som han mer enn nok viser stolt frem til alle som vil se.

Han mener at lørdagens konfirmasjon understreker det de har vist lenge:

– Det som er viktig for deg med kirken er at det er på en måte hjemmet ditt, sier han til sin mest trofaste følger.

Men selv om konfirmasjonsritualet alltid har vært så etterlengtet, vil det ikke bli noe giftermål i kirken med det første sier han og smiler lurt:

– Nei, takk. Gifte meg, nei. Nei, takk.

 

 

Skrevet av Marte Marie

Powered by Nettpublish | Designed by: Databasehuset | Thanks to service